Hvorfor bruker katolikker vievann?

Katolikker bruker vievann av grunner som er dypt forankret i Kirkens tradisjon og Den hellige skrift. Vievann, velsignet av en prest, er et sakramentale, et synlig tegn på Guds usynlige nåde, med mål om å rense, beskytte og helliggjøre. En av de viktigste grunnene til å bruke vievann er dets forbindelse med dåpen. Jesus befalte sine disipler å døpe «i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn» (Matt 28,19), og bruken av vievann minner om dette første sakramentet som renser den kristne fra arvesynden og introduserer dem til nådens liv. Ved å bruke vievann minnes de troende denne innvielseshandlingen og fornyer sin forpliktelse til å leve i troen.

Bruken av velsignede objekter, som vievann, finner sin grunn i Skriften. I Det gamle testamentet ser vi at Gud instruerte Moses til å bruke objekter og ritualer for helliggjørelse. For eksempel, i 4. Mosebok 19,9 befalte Gud bruken av «renselsesvann» for å rense folket. Også i 2. Kongebok 2,21 brukte profeten Elisja vann for å helbrede vannet i Jeriko, og gjorde det rent og egnet for folkets bruk. Disse eksemplene viser at Gud helt fra gammel tid har valgt materielle objekter for å formidle sin nåde.